Hvorfor legger kinesere så stor vekt på nasjonaldagen? – Forstå Kinas historie, kultur og nåtid gjennom en enkelt ferie!

Hvorfor legger kinesere så stor vekt på nasjonaldagen? Hvordan skiller det seg fra nasjonaldagsfeiringen i andre land?

Et nasjonalt minne som dateres tilbake til 1949

Den 1. oktober 1949 fant stiftelsesseremonien til den sentrale folkeregjeringen i Folkerepublikken Kina sted på Beijings Himmelske freds plass, som markerte den offisielle innvielsen av den nye nasjonen.

Den 2. desember samme år utpekte Kina offisielt 1. oktober som nasjonaldag. 1. oktober 1950 feiret landet sin første offisielle nasjonaldag.

Siden den gang har 1. oktober blitt en sentral historisk merkedag for Kina og et felles nasjonalt minne for generasjoner av kinesere.

Et nasjonalt flagg som forbinder historie og nåtid

Femstjerners rødt flagg er det mest karakteristiske visuelle symbolet på nasjonaldagen.

På tampen av grunnleggelsen av Folkerepublikken i 1949 ble det lansert en landsomfattende åpen utlysning for flaggdesign. Totalt 3.012 innleveringer ble mottatt, og designet av Zeng Liansong ble til slutt valgt.

I dag har det røde femstjerners flagget flyttet seg fra de historiske scenene under grunnleggelsesseremonien inn i hverdagen til vanlige mennesker. Under nasjonaldagen kan flagget ses pryder bygater, boligsamfunn, skoler og offentlige bygninger.

Nasjonalemblemet og nasjonalsangen legemliggjør også Kinas historiske minne. 

"March of the Volunteers" ble adoptert som den midlertidige nasjonalsangen i 1949 og offisielt utpekt som nasjonalsangen til Folkerepublikken Kina i 1982.

Disse nasjonale symbolene fungerer også som viktige inngangsporter for venner i utlandet for å forstå Kinas historie og kultur.

Hva gjør Kinas nasjonaldag unik?

Land rundt om i verden har sine egne nasjonaldager, men de historiske begivenhetene de minnes er forskjellige. Mens USAs uavhengighetsdag minnes undertegningen av uavhengighetserklæringen og Frankrikes nasjonaldag er nært knyttet til den franske revolusjonen, markerer andre nasjoner sin uavhengighet eller grunnleggelse.

Et særtrekk ved Kinas nasjonaldag er den nære koblingen mellom det historiske minnet om nasjonens grunnleggelse og den sosiale utviklingen som har utspilt seg i løpet av de påfølgende tiårene.

I dag gjør feiringen mer enn å se tilbake på 1949; det viser ofte frem det moderne Kinas fremgang gjennom prestasjoner innen høyhastighetstog, romfartsteknologi og moderne produksjon.

Samtidig har ferien blitt en integrert del av hverdagen for vanlige mennesker.

Ferieordningen «Golden Week» ble etablert i 1999. I dag bruker folk nasjonaldagspausen til å reise hjem, besøke slektninger, reise og besøke museer og kultursteder. For mange familier er det en avgjørende tid på året for gjenforeninger og reiser.

Utover feiring, et tilbakeblikk på historien

Betydningen av nasjonaldagen strekker seg utover bare festligheter.

30. september markerer Kinas martyrdag, som faller bare én dag før nasjonaldagen 1. oktober. På denne dagen hedrer folk forfedrene som bidro til nasjonens utvikling og sosiale fremgang.

Følgelig skaper den kulturelle atmosfæren rundt høytiden en bro mellom å reflektere over fortiden og feire nåtiden.

Dette forvandler nasjonaldagen til mer enn bare en høytid;

Det blir en måte for det kinesiske folket å uttrykke deres delte historiske minne.

Å se dagens Kina gjennom en nasjonal høytid

Et lands nasjonaldag fungerer ofte som et vindu inn i selve nasjonen.

Gjennom Kinas nasjonaldag kan man få et glimt av historien til 1949 og se den "Kina-røde" som pryder bygatene i dag; man kan lære historiene bak nasjonalflagget, hymnen og emblemet, mens man også observerer høyhastighetstog, romfartsfremskritt, moderne produksjon og dagliglivet til vanlige borgere.

Som nasjonale helligdager andre steder, legemliggjør Kinas nasjonaldag nasjonal identitet og delt minne;

Å forstå hvordan et land feirer sin nasjonaldag gir innsikt i hvordan det husker fortiden, forstår nåtiden og ser for seg fremtiden.